Nå skal jeg ikke dra denne veldig langt,
jeg vil bare komme med et lite innlegg om noen tanker jeg fikk her oppe på
fjellet. Fordi her i Peru vil jeg ikke si at jeg har fått se verken særlig
stort til fattigdom eller nød. Vi har så klart sett noe i liten grad, men ikke
nære på oss eller veldig klart. Men det vi har sett, og det vi har vært i
nærheten av er en utrolig simpel levemåte og hardtjobbende ungdom!
Ungdommene fra FairMail kan kanskje ved
første øyekast virke som en helt normal ungdom, de har fine klær, mp3 spillere
og mobiltelefoner. Men det du ikke ser, er den faktiske historien deres. Enkelte
av disse ungdommene vokste faktisk opp på gaten, og alle og en av de er med i
FairMail fordi uten dem hadde de ikke hatt råd til utdanning. Alle i FairMail
er faktisk mer fotografer enn det vi kan kalle oss, de jobber faktisk hver uke
med å ta bilder som må selge, og de jobber hardt! Vi ser det i hver oppgave
Peter har gitt dem, de jobber og stopper ikke før de er fornøyde og har noe de
tror kan bli et selgende postkort! Hva har de fleste av oss egentlig noen gang
jobbet for?
Så kommer vi opp hit til Humacchuco, her
bor de simpelt og forer seg selv, det er ingen butikker man kan gå i for å
handle inn til middag her. Alt skaffer de selv. Ingen varme i husene, så vidt
strøm og vann (vannet døde her til oss nå) og arbeid fra morgen til kveld.
Det er sånne ting som får meg til og tenke litt, men ikke på noe drastisk sånn som at jeg også skal flytte hit og bo slik uten penger eller noe av de godene jeg har fått hjemme i Norge. Men jeg tror at jeg kanskje nå kan sette om bare bitte litt mer pris på alt jeg har. Når jeg sitter uten en bekymring hjemme og spiller nyeste xboxspill eller til høsten kan gå videre på utdanningen min med full støtte fra staten, da kan jeg kanskje nå gjøre det med en ørliten mer smule perspektiv?
Som sagt, jeg har ikke sett mye, jeg har sikkert ikke sett noe som helst, men bare det å få se litt gjennom noe annet enn tv og media, har nok gjort et lite inntrykk på meg, om kanskje bare et lite et, er det fortsatt et inntrykk.
Det er sånne ting som får meg til og tenke litt, men ikke på noe drastisk sånn som at jeg også skal flytte hit og bo slik uten penger eller noe av de godene jeg har fått hjemme i Norge. Men jeg tror at jeg kanskje nå kan sette om bare bitte litt mer pris på alt jeg har. Når jeg sitter uten en bekymring hjemme og spiller nyeste xboxspill eller til høsten kan gå videre på utdanningen min med full støtte fra staten, da kan jeg kanskje nå gjøre det med en ørliten mer smule perspektiv?
Som sagt, jeg har ikke sett mye, jeg har sikkert ikke sett noe som helst, men bare det å få se litt gjennom noe annet enn tv og media, har nok gjort et lite inntrykk på meg, om kanskje bare et lite et, er det fortsatt et inntrykk.
- Espen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar