søndag 22. januar 2012

Jeg har spydd, prøvd kokain og sniffet alkohol














Dagene i Huanchaco går fort! Nå har vi allerede hatt 2 dager sammen med FairMail ungdommene, men pågrunn av dårlig internett tilgang har bloggingen ikke blitt så godt oppfulgt, men frykt ikke, her kommer nok en oppdatering på reisen vår, fullpakket av bilder og hard drugs!

Lørdag var første dag vi møtte ungdomene i FairMail's hovedkontor i Huanchaco. Det ligger i resturanten Peter drev og startet FairMail i, vi var alle spente på å komme igang med selve grunnen til reisen vår. Vi hadde blitt invitert til kontoret på foreldrefesten til ungdommene, så det var veldig mange samlet, både foreldre, søsken og besteforeldre. Det er ingen tvil om at familiene til disse ungdommene er stolte over arbeidet de gjør og at de kan tjene penger selv ikke bare til utdanning, men også helse og sparing.





















Vi hadde noen simple navnerunder til og starte med, så tok vi også en runde hvor alle fikk fortelle litt enkle ting om seg selv og sine drømmer. Dereter tok festen en våt vending. For å bedre lære navn satte FairMail studentene i gang en vannballonglek, hvor en sto i midten med en vannballong, kastet den i lufta og ropte ut et navn, personen som ble ropt opp skulle så fange ballongen uten at den gikk istykker. 
Som en god start ble Laila dynket på første kast.











































Lekene og masse dans fortsatte utover dagen, og etter hvert begynnte folk å trekke seg hjemover og vi til hostelet, vi fikk beskjed om å møte neste morgen kvart på 8 for å reise på dagstur til en landsby på 2500m høyde. Første dagen hadde gått fint, og vi hadde fått et godt førsteinntrykk og det håpet vi FairMail også fikk.

Så våkner vi dagen etter, jeg selv våknet på en måte ikke med tanke på at hele natten gikk til å ikke få sove pågrunn av kvalme og feber. Lydene fra jentenes rom lyder heller ikke bra, bannskap over ekstremt solbrente kropper hørtes på lang vei, for å si det mildt, det ser ikke særlig behagelig ut! (Mange har nå lært det at det ikke er så lurt å bli raskest mulig brun)

Så da setter vi ut, en gjeng med syke og solbrente, på fjelltur. Jeg håper bare ikke ungdommene fikk et helt annet inntrykk av oss i dag, men kan nok si at humøret ikke var på topp for oss alle. For min del var turen helt grei, første gang skyssen vår opp fjellet stoppet klarte jeg å kaste opp, so far so good. Så fikk jeg kokain av Linda, fordi det skulle hjelpe for magen.... ok da, det var ikke kokain som i dopet, bare det dopet et laget av, i sugedrops form. De var veldig gode.






















Jeg fikk også en bit bomull dynket i sprit av en av ungdommene, jeg skulle lukte på denne, det skulle også hjelpe, og det gjorde det, så tusen takk til både Linda og den som ga meg bomullsbiten! (husker ikke hvem det var) Og ja, tittelen var kanskje ikke så ille som den virket likevell?

Resten av turen for min del ble desverre ganske lite innholdsrik, ikke mye man kan gjøre med når man blir syk, men nok en gang imponerer landskapet i Peru meg grenseløst! Så for å avslutte dette innlegget legger jeg ut et par bilder som viser noen av de utrolige områdene vi fikk reise gjennom i dag.
































































Flere innlegg på vei i nermeste fremtid! Og som alltid, legg igjen en kommentar eller to!

- Espen

2 kommentarer:

  1. Overkriften kunne jo skremme vannet av bekymrede foreldre.
    God bedring til alle syke og solbrente.
    Marit (Mammaen til Anette).

    SvarSlett
  2. Ja, litt av en overskrift!

    Supert at dere blogger, for det er fantastisk å kunne følge med på turen deres her hjemmefra. Det er spennende å få se bilder og lese historier om denne fantastiske reisen dere er på nå! Når det gjelder de solbrente, så går jeg ut fra at det finnes et eller annet naturmiddel for å hele disse stakkars jentenes brente hud også? (Husk iallefall solfaktor og å kle på dere!) God bedring :)

    Flotte bilder! Og fortsatt god tur!

    Lise, mamman til Vilde

    SvarSlett