30. Jan: Huston, we have food, repeat, we have food

Vi har nå vært 2 dager i Humacchuco, vi har blitt kjent med området og vært på den første gåturen så langt. Etter å ha gått ned fra 3500m høyde tilbake til landsbyen, noe som tok oss ca 3 og en halv time, var det utrolig godt å komme tilbake til en god lunsj! Og det er noe som virkelig har overasket meg! På beste mulige måte også, og hva er det spør du? Jo, nemlig maten. Før vi reiste var jeg utrolig spendt på hvilken mat vi ville møte i Peru, og jeg må nesten innrømme jeg ble litt skuffet da det virket som det bare gikk i kylling og ris, fisk eller suppe. Ikke ta meg feil, mye av maten vi fikk i løpet av reisen fra Lima og helt til Caraz var veldig god, men jeg følte aldri det var noe spesielt ved den.

Det har endret seg nå, for her å Humacchuco får vi riktig Peruansk kost! Alt vi får servert her er lagd av det de selv sår og dyrene som trasker fritt rundt oss. Det går mye i potet og diverse supper her også, men det er på et annet nivå, du merker virkelig at det er kvalitet og at kvinnene som står hele dagen for å lage mat til oss vet hva de driver med!

Første dag fikk vi servert en enkel snack da vi annkom, ost de hadde laget selv og potet, simpelt men godt på samme tid. Til lunsj spiste vi en utrolig god suppe med diverse grønnsaker, urter og egg i, og så kom potet med en slags grønnsaks røre, med masse urter og annet godt. Til og toppe det hele kommer det også senere på kvelden middag med enda en suppe og så spagetti  med kylling og en saus som kan minne om sursøtsaus, men ikke helt. Dette var en dag, EN DAG! Vi har fått bedre og mer mat her oppe i en liten fjell landsby enn vi har fått noe annet sted på hele turen!

I dag sto vi opp til frokost i form av en fantastisk tjukk stekt pannekake vi hadde honning på, vi fikk også servert en drikk som de er veldig stolte av, fordi NASA forer astronautene sine med den! Det var laget med hvete, eple og et hint av kanel, og skulle være veldig sunt og gi masse protein. Godt var det og. Etter den lange turen kom vi tilbake til suppe (de er utrolig glade i å servere suppe som forrett) og etterpå ris, potet og oksekjøtt, så mørt at det gikk i oppløsning på tungen.

Vi får så mye god mat her at det ofte blir vanskelig å spise alt, heldigvis har vi Sebastian, som jeg tror har erstattet magen sin med et sort hull, for han takker aldri nei til og spise opp det du ikke orker. Svært nyttig når du helst ikke vil legge igjen noen rester!

Jeg er jo selv utrolig glad i å lage mat, og har derfor bestemt meg for at min bildeserie vil fokusere på matlaging her i landsbyen. Jeg vil dekke alt fra innhøsting og forberedelse til maten står klar på bordet. Det jeg virkelig håper på er at de kanskje skal ha noe slakting mens vi er her, da skal jeg absolutt prøve å få vært med og få bilder av det, det er tross alt en viktig del av prosessen.

Men klokken går og jeg ser at det snart er middag! Hva får vi servert i kveld? Jeg vet ikke, men det er ingen tvil om at jeg gleder meg sykt som jeg har begynt å gjøre før hvert måltid her !

- Espen