Det finnes veldig mye ute i verden som jeg
ikke er redd for og som jeg kan takle ganske bra, men i dag hadde jeg en
opplevelse som jeg kommer til å huske i lang, lang tid.
På vei ned fra fjellet, en tur som tok mellom
3 og 4 timer til sammen inkludert pauser, bestemte vi oss for å ta en snarvei. Denne
stien var kronglete, full av steiner og smal. Fremst gikk Sebastian, så kom jeg
og bakerst Maja, mens resten av turgjengen var et stykke bak. Mens vi trasket
rolig og avslappet nedover, fikk jeg plutselig se en ting og denne
tingen hadde åtte bein og var meget hårete.
Fem centimeter fra den venstre foten min
kravlet en kjempediger edderkopp! Jeg fikk skikkelig panikk, skrek og løp fort
bortover stien og langt forbi Sebastian. Rett etterpå oppdaget Maja også dette
horrible vesenet, hun skrek og jeg har ikke sett Maja løpe så fort fordi hun
tok både igjen Sebastian og meg. Det var ingen tvil om at det eneste hun ønsket
var å komme seg ned fra fjellet så fort som mulig! Resten av gjengen syntes edderkoppen var kul og stoppet for å ta bilder av den, men det skulle verken Maja eller jeg gjøre!
Laila hadde også forresten en ganske stor
edderkopp på seg som hun fant tidligere på dagen. Den befant seg i klærne hun
hadde på seg. Jeg håper virkelig vi ikke får besøk av dette beistet i natt!
- Anette
Hei.
SvarSlettMidt i blinken for deg, Anette.
Godt å høre fra dere igjen.
Marit