mandag 30. januar 2012

30. Jan: Vårt hårete kosedyr.


Det finnes veldig mye ute i verden som jeg ikke er redd for og som jeg kan takle ganske bra, men i dag hadde jeg en opplevelse som jeg kommer til å huske i lang, lang tid.

På vei ned fra fjellet, en tur som tok mellom 3 og 4 timer til sammen inkludert pauser, bestemte vi oss for å ta en snarvei. Denne stien var kronglete, full av steiner og smal. Fremst gikk Sebastian, så kom jeg og bakerst Maja, mens resten av turgjengen var et stykke bak. Mens vi trasket rolig og avslappet nedover, fikk jeg plutselig se en ting og denne tingen hadde åtte bein og var meget hårete.

Fem centimeter fra den venstre foten min kravlet en kjempediger edderkopp! Jeg fikk skikkelig panikk, skrek og løp fort bortover stien og langt forbi Sebastian. Rett etterpå oppdaget Maja også dette horrible vesenet, hun skrek og jeg har ikke sett Maja løpe så fort fordi hun tok både igjen Sebastian og meg. Det var ingen tvil om at det eneste hun ønsket var å komme seg ned fra fjellet så fort som mulig! Resten av gjengen syntes edderkoppen var kul og stoppet for å ta bilder av den, men det skulle verken Maja eller jeg gjøre!


 Bilder tatt av vår FairMail venn Clever.

Laila hadde også forresten en ganske stor edderkopp på seg som hun fant tidligere på dagen. Den befant seg i klærne hun hadde på seg. Jeg håper virkelig vi ikke får besøk av dette beistet i natt!

- Anette

1 kommentar:

  1. Hei.
    Midt i blinken for deg, Anette.
    Godt å høre fra dere igjen.
    Marit

    SvarSlett