Vi skriver andre i
andre og det er vår siste hele dag her i Vicos.
I dag skal landsbygruppa stelle til fest for oss og lage den
tradisjonsrike retten Pachamanca.
Pachamanca er en tradisjonell Peruansk rett som baserer seg på at man
baker maten ved hjelp av varme steiner.
Ordet Pachamanca er fra Quechua språket de snakker her i Vicos og består
av ”pachua” som betyr jord og ”manca” som betyr ovn eller gryte. Dette er en rett som stammer fra før Inkatiden og praktiseres i flere varianter utover Andesfjellene. Det skulle vise seg å bli en virkelig kulinarisk og kulturell opplevelse.
Da klokken nærmet seg
11 begynte vi å gå opp bakkene til der hvor Ingvild og Maren bodde. Her var kvinnene fra landsbygruppa i full
gang med å forberede maten mens mennene holdt på med å lage en ovn av stener
som de varmet opp.
Utover åskammen lå
forskjellige potetsorter til tørk. Noen
menner spilte på trommer og fløyte mens de andre arbeidet med ovnen. Resten satt og så på og tygget kokablader.
Etter en god time var
ovnen tydeligvis varm nok. Da kom
kvinnene med potetene og noe kjøtt som var pakket inn i blader. Potetene ble dynket i en urtemarinade som
luktet kjempegodt. Først la de en del
poteter i bunnen av ovnen før de begynte å delvis ødelegge ovne for at varme
stener skulle legge seg mellom de urtemarinerte potetene.
Når så potetene,
søtpotetene og pakkene med kjøttet var godt fordelt mellom de varme stenene så
ble alt dekket av blader og gamle sekker.
Til slutt ble hele husgen dekket av jord. Og her skulle maten stå å godgjøre seg.
Nå skulle dette stå og
godgjøre seg i ca 50 minutter. Vi gikk
ned i hytta til husbonden på stedet og fikk oss en god suppe mens vi
ventet. Tror de fleste gledet seg til
middagen . Da tiden var inne gikk vi opp
til plassen der Pachamancaen nå var ferdig.
Da sekkene med jord ble fjernet kjente vi en utrolig deilig duft som
kunne vekke de flestes smaksløker.
Dertter ble pakkene med kjøtt og poteter plukket fra stenhaugen og
fordelt etter type på forskejllige tepper/sekker.
Til slutt samlet vi
oss alle nede hos husbonden Manuel hvor potetene, og kjøttpakkene ble fordelt
rundt i noen stråkurver. Det var omtrent
like mye poteter, og søtpoteter i en kurv som det vi bruker til hele familen
hjemme i Norge. Men her fikk hver person
en kurv hver.
For oss som fikk
oppleve dette tror jeg det vil være et måltid vi sent vil glemme. Og selv om det vi fikk var utrolig godt så
tror ikke jeg det var noen av oss som var i nærheten av å spise opp alt som var
i kurven.
Andrea, Juan Carlos og Jorge koser seg med mat fra Pachamanca Foto:IvarBarane |
For en opplevelse. Marit
SvarSlett